Eivind Thorset`s dagbok -​ skrevet ned vinteren 2002 Eivind Thorset f. 11.08.17, forteller om arbeidsmåter på garden frå 1915 og utover.

Vil først få skrive litt om far. Han var født i Brennhovd i Grønlio, Gol, desember 1880. Bestefar hans kom frå Hemsedal. Mor hans døde når han var skulegutt.

Han begynte tidlig å være borte. 10 år gammel var han gjetergutt på Krøsstølo hos Ola og Birgit Hulebakken. Han lærte seg skomakeryrket når han ble voksen og reiste rundt på gardane og gjorde sko. Jeg har pratet med gamle folk som husket at han var i heimen og gjorde sko til alle i huset. Han brukte heile dag, så han kunne gjera eit skopar om dagen. Betalinga var etter det jeg har lest av notisboka hans, 80 øre for kvinnfolksko og 1 krone for mannfolksko.

Han var tømmerhugger før jul, bl.a. nedi Flå. Der fikk han ei sølvskje for fin hugst, den hadde han gjemt. Jeg fikk se den. Om sommeren var han slåttekar, også i Hemsedal hos Endre Ålrust, (gofa til nålevende Endre), og på Grøtheteigen og på Thorset hos Margit og Even Thorset. De var barnløse. Even var skredder.

Engebret Thorset (nabo til Marit og Even) forlangt utskifting på gardene. Far var godt likt av Margit og Even så de spurte om han kunne kjøpte garden deres. Og slik ble det. Han kjøpte garden våren 1914. Han måtte på militærvakt på Herøia ved Bergen i 1915. Det er billede av det kompaniet på garden.

Han ble pålagt å flyttet gården og måtte bygge alle husene på nytt gardstun. Nytt fjøs på Leinestølen måtte han også bygge. Det var ingen maskiner den gang så alt måtte gjøres med håndmakt. Det fyrste han måtte gjera var å flytte stua i 1915. Grave kjeller og mure kjellermur. Han var ingen smågutt til å arbeide. Det måtte gå raskt unna og det måtte gjøres solid og pent. Han var en ordens mann. Uthuset han satte opp var så stort at folk i grenda sa det rommet høyavlinga til flere garder.

Han forlovet seg med mor høsten 1915. Mor og foreldrene hennes skulle komme på besøk i jula. Gudrid, farsyster, som var lærer da, reiste til Hemsedal frå Grønlio for å stelte i stand til denne dagen. De giftet seg om våren 1916. Det var stabbedans på låven da, er det fortalt. Det var ei eldre kvinne som fortalte meg at hun stod på stabben med Engebret nedi garden.

Far satt op låven den våren, men mor måtte gå nedi det gamle fjøset og stelle dyra der den fyrste vinteren er det fortalt. På grunn av at de ikke fikk til forhuset til slåtten begynte. Det gamle fjøset satte han inn i den nye låven førebels. Det ble stående der til vi bygget nytt i 1933.

Far likte å leike med oss unger om sundagskveldene. Han var flink til å synge, satte seg på gulvet og sang Kråkevisa og fleire folkesanger og vi ungene krulla oss rundt han.
Han var nøye på at vi skulle kunde leksa vår, så hadde han tid ville han høre på oss før me gikk til skulen.
Det var han som ordna i stand til oss morgonsmat, mens mor stelte i fjøset og var opptatt med det. Han var med i fjøset ved kalvingen og når kyr skulle til okse og ellers når det trengtes.

Far var flink til å gå på møter på skulestugun og i kirken. Da tok han oss med. Eg kan endå huske eit møte som prest Holan hadde om høsten på skulen. Han hadde teksten frå Matt 20. Eg trur det var i 1927. Presten tala om husbonden som kalte tjenere til arbeid i sin vingård.

Han fekk betennelse i høyre armen vinteren 1926. Da var han på Rikshospitalet til undersøkelse og fikk laget/kjøpt en gipshanske som var slik at han kunne ta fingrene gjennom den, og knytte fast ved albuen. Etter den tida ble han noe redusert til å arbeide, men han holdt på med arbeid i skogen med ved og tømmerhugst.

Tidligere hadde han ligget sammen med KK Thorset i Teigastølsbua på Krosstølane og hugget tømmer i Krosstølskogen.

Han brukte å sitte på hemsen om kveldene og når det var uvær for å gjøre sko til oss alle. Sist på vinteren 1929 ble han sjuk. Da måtte jeg rise av bjørka han hadde kjørt fram om vinteren og stelle hesten. Han låg mye til sengs og døde ved St.Hans våren 1929. Antagelig var det hjertet som var årsaken. Doktoren hadde fortalt til Birgit Intelhus at han hadde ikke vært hos noen som var så utslitt som han. Dette var en meget tung tid for mor og oss alle. Hun fikk Jenny Olava 5 mnd etter at far døde. Men Guds ord sier: ”Han er enker og faderløses far”, og det fikk vi oppleve.

Vi hadde ikke fått noen slåttekar eller jente til å onne garden. Ivar, farbror fikk leiet Olav Renslo til slåttekar også fikk vi søster til mor, Birgit Jorheim, 16 år til onnejente. Olav var ein drivandes kar som slo alt med ljå. Jeg var med litt og Torleiv Raunedokken noen dager. Disse fikk mor leid neste sommer også. Om høsen fikk vi leid Andres Haugo frå Gol til å hugge ned tømmer og ved som vi om vinteren fikk Torleiv Raunedokken til å kjøre fram.

Stølslivet:
Jeg var liten då jeg ble født, men frisk og kvikk og voks opp som andre unger. Me støla den tida først om våren 14 dager i Dokken og så på Leinestølen frå først i Juli til 4. helga i August. Så flytta med til Juvestølen og var ca 2 uker der før me flytta heim. Den tida skulle ein nytta beitene best mulig.

Om våren måtte me gjete kyrne i Dokken og likedan på Leinestølen et par uker. På grunn av at vi hadde kyrne ut kl 6 om morgon, var inne til mjølking kl 11 og så skulle deg ligge å kvile til kl 14 og så gjette vi deg til kl 19 om kvelden til mjølking. Etter den tida fekk kyrne gå og kvile ute og komme i hus til mjølking kl 6 om kvelden. Det var vanlig at en leide en ung gutt eller jente til å gjete og passe etter kyrne. Stølinga i Dokken om våren var slutt ca 19.45. Dette vart det slutt med om kring 1935. For da sluttet en med å slå i utmarka og beitet den lenger om våren mens ungane var små.

Bøndene hadde da begynt å nydyrke mer mark slik at en fikk mer høy til vinterforing. Om sommeren ysta mor surost og søtost og sureprim og sirupsprim til husbruk i vinterstida, og litt melkeprim.

På Juvestølen var me mange ungar fra dei 4 stølsbuene som leika mye om kveldane i sammen. Dei 4 som satt der var vi, KK Thorset,Engebret Torset og Oline A Thorset. Knut E Thorset sluttet når han giftet seg i 1926. Var da i Dokken. Sundagene der fekk me ei skive melkeprim på senga og det var stas.

Kan også nevne at sist på sumaren på Leinestølen hadde kyrne lett for å beite nede i lia og eta sopp som dei var glad i. Me måtte ofte hente dei nedpå Juvestølen eller Langebekk om kvelden. For å få slutt på dette satte stølseigarane opp et piggtrådgjerde på Nedre Juvestølen og opp langs lia mot Veslehorn. Allikevel hende det at vi måtte hente kyrne nede ved Juvestølen. Juvestølen ble nedlagt ca 1940. Da flyttet vi til Dokken om høsten og var på Leinestølen til først i September.


Slåttetid:
Vi slo fyrst Juvestølen første dagene i Juli. Så heime og så på Leinestølen først i August, så slåtten i utmarka til sluttet av 1940.
Før i tida hadde de fleste meir åker oppe som de sådde bygg på. I Skar hadde de ein åker som kaltes Rugåkeren. Den hadde de sådd rug på før i tida.
Når vinteren kom stod treskinga for tur. Noen hadde treskemaskin som 2 man drog. Andre hadde kjørevandring som hesten drog. Far hadde laget vandring på låven. Det var min jobb å kjøre hesten rundt og rundt på låvegulvet. Der det var småbruk som hadde lite åker brukte dei tust som dei banket kornet av halmen med og så hadde ein rensemaskin elleer kasteskovet som dei skilte agnene og det letteste kornet fra det beste kornet. Jeg kan også huske at vi hadde baststrøgu? nedi bakken ved siden av vegen på eigedommen til Knut som gikk ned mot elva og videre. Denne vegen brukte vi til å jage krøtera bori skogen med vår og haust, igjennom gardsrommet til Knut. Engebreth var der den gang. Vi hadde også kvern og Vosslipestein i elva nedenfor Amerikahuset. Engebret hadde kvern og vasslipe på andre sida av elva. Det var sameie der nede til utskiftingen i 1915 var rettskraftig. Jeg var med far og tørket korn i den badstugu som vi brygga malt-​øl av. Eller så malte de kornet til mjøl som dem bakte flattbrød av eller kokte grøt av. Husker at som smågutt var jeg nede og såg på når dei malte kornet. Det var vanlig skikk at kvinnfolket hadde fjøsstellet og mannfolket hjalp til ved kalving og vannbæring og passet ungene som skulle på skolen. Eller så var det skogsarbeid og ved som måtte hugges og berges i hus. Tømmeret måtte barkes og ble fløtet i elva om våren når vårflommen kom. Jeg fikk være med å rulle ut i elva tømmeret som var lagt ved elvekanten. Dette fløtingsarbeidet måtte foregå med båt og båtshaker til å få med alt tømmeret til forbi Granheim i Gol. Det var de som eide tømmeret som måtte være fløtingsmannskap. En mann omkom under fløtinga nedenfor Granheim. Gregersen hette han.

Jeg begynte tidlig å være med far heim om sommeren. I 2-​3 års alderen måtte jeg få bli med ham ei uke når dei slo heime på garden. Var då mest hos gofa nordi stugu`n. Han gjorde ei liten rive og eit orv som jeg brukte. Far kjøpte en liten ljå, så i 5 – 6 års alderen fekk jeg begynne å lære å slå. Jeg hadde ei liten grasvon ved sida av dei voksne som jeg slo og tørka høyet på. Eg har eit billete fra jeg var 6 år som viser dette. Sjå av snart på ……. Far døde når jeg var 11 år. Da kom det godt med at jeg hadde vært med far så mye slik at jeg var kjent i skog og mark. Ellers viste jeg mye om hvordan arbeidet skulle gjørest. Far var flink til å ta oss barna med på kristne møter på skulehuset og når han gikk i kirken og på butikken og ellers der han ferdes. Til og med på aksjoner etter gamle folk, rundt i bygda var eg med. Kan huske eg var med på aksjon etter Even Moen, 7 år gammel, og da baud eg på et lite pengeskrin som jeg har enda. Da lo lensmannen og slå til med en gang.

På aksjon etter Ola Skar baud eg på et åkle som eg vill ha på hesten. Da også slo lensmannen til med det samme. Eg var da 11 år gammel.

Høykjøringa frå stølen kjørte også Andres Haugo. Neste sommer leide vi Torgeir Hippe frå Valdres til slåttekar. Han var også ein dyktig slåttekar. Han var oppe kl ½ 5 om morgonen og vekket meg når kaffin kokte. Margit og Birgit var da onnejenter. Vi fikk også leid Knut Glomsrud til å kjøre heim stølsforet fra Leinestølen, Juvestølen og Dokken. Han hadde vært slåttekar hos Aslak Jordheim om sommeren.

Vinteren 1931-​32 gikk jeg for presten og hadde konfirmasjonsundervisning hos lærer Herbjørn Brekke og sokneprest Holan. Vi var 23 konfirmanter.
Jeg hadde lærer Svein Skarpås som lærer de 2 siste åra i skolen. Han var en meget dyktig lærer.

De 3 første årene etter fars død hjalp gofa, Ole A. Jordheim meg med forkjøring fra myrehusene og møkkakjøring. Og om våren hjalp Per Rundtop oss og Torleif Rohaugen den 3. våren. Første våren var det Torleiv Raunedokken som tok våronnen. Vinteren etter konfirmasjonen klarte jeg forkjørina og den andre kjøringa som melkekjøring m.m.
Sommeren 1929 var svært varm så det ble liten foravling. Forstakken ble bare 1 meter høy så vi måtte lauve mye. 1000 kjerr og rise om våren. Prisene på alt me selde var svært lavt. 30 årene melkeprisen bare 8 øre literen. For ein kalv 10-​12 kr. Når ein solgte ei ku var det omkring 100 kr og okse ca 80 kr. Når me solgte 1 ku og 1 okse + det me fekk for smør og ost rakk det så vidt me fekk betalt onnefolket. Kva skulle me då leva av og få klede til 7-​8 stk. Mor var svært dyktig og økonomisk. Hun satt opp om kveldene ofte til langt på natt for å spinne og veve til klær, sokker og votter strikket hun om sommeren. Så var det ein skomaker som gjorde sko til oss som fikk ved og jeg kjørte litt til ham som vederlag.

Far var glad i oss barna. Sundagskveldne kunne han sitte å synge viser og sitte på gulvet å leike med oss så vi var glad i ham. Far var også svært nøisom som hadde klart å spare litt så mor hadde litt penger å bruke av når det trengtes. Me greide oss utan å svelte eller ågå utan sko og klær. Far hadde da han var til Oslo for undersøkelse kjøpt ein dress til meg som skulle være til kyrkjebruk og som eg kunne bruke ved konfirmant forberedelse m.m.

År 1933 hugget jeg og tjenestegutten om høsten tømmer til materialer for nytt fjøs heime. Saget det på Hensrudsagen. Sist på sumaren fikk vi Svein og Knut Skolt til å sette opp fjøset inne i låven. Knut Skolt snikkret vinduene. Det hele kostet kr 180,-​ Vinteren 1935 fikk jeg gå snikkerskulen på Gol i 3 mnd., fra 10. januar til 10. april. Jeg var så heldig at jeg fikk bo gratis hos farbror Ivar Brennhovd som budde ved siden asv skolen i kommunebygningen. Mor var framsynt som sendte meg på snikkerskolen for jeg hadde ingen å lære av. Det var verre for mor, hun måtte ha melken heime i blant. Jeg kjørte noen melketurer når jeg kom hjem ellers var det noen som kjkørte for henne. De sendte også et melkespann til Gol, 30 liter, som farbror fikk og jeg også. Margit drog dette melkespannet på en kjelke bort til riksvegen ved Nilsongard og sendte med rutebilen til Gol. Når jeg kom hjem måtte jeg kjøre noen turer ekstra. Heste og sauestellet hadde jeg fra far døde. Fikk Andres Teigen til å sko hesten og ellers hjalp han oss ved kalving dersom det trengtes. Knut Solheim var slåttekar hos oss sommeren 1934 og 1935. Om høsten hadde jeg fra 1933 dyrket jord oppe bakkane. Kjøpte meg stubbebryter som jeg gjorde føtter på. Hugget ned bjørkeskogen der og likens køyrde eg stein fra den gamle åkeren. Om vintrene hugget jeg noe tømmer til salgs.

I helgene som vinteren gikk vi en del på ski, vi guttene på Thorset, ellers var jeg med i ungdomsforeningen fra jeg var 16 år gammel. Vi hadde korrespondansekurs i fra Bibelen, et brevkurs før jul og et etter jul. Om sommeren hadde Torleiv Engene sangøving for et sangkor. Sangkoret som vi sang i sang på festene som oftest var hver søndag om sommeren rundt i bygda. Det var jentene som arrangerte disse festene til inntekt for de forskjellige misjonene.

Hausten 1937 grov jeg tomt på Leinestølen til ny bu. Karl Skogheim hadde vært slåttekar om sommeren og braut 1 mål på stølen så jeg fikk stein til grunnmuren. Den små i botn og den grove til murarbeid. Henrikk Hjelmli hjalp meg å mure grunnmuren. Om vinteren hugget jeg og Karl Skogheim bjørk i skogen ovenfor Juvestølen. Fikk også Knut Solheim og Ola Halbjørhus til å hugge noe tømmer på samme sted.

Like etter nyttår 1938 fikk jeg innkalling til militærtjeneste på festningen i Oslo. Dette passet dårlig, for mor fikk hjerneblødning ved nyttår, så hun måtte på rikshospitalet. Før hun reiste fikk hun Syver O. Grøthe til å skrive kjøpekontrakt på gården til meg. Før jeg reiste kjørte jeg på veg opp til tømmeret på Juvestølsskogen fredag og reiste til Oslo lørdagen. Nils, farbror møtte meg på stasjonen, jeg hadde ikke vært i Oslo før. Ble med han hjem og der satt mor. Hun var sluppet ut fra Rikshospitalet og farbror hadde hentet henne der først. Jeg fikk bo hos Ivar Raunedaokken til mandagsmorgen, da mønstret jeg på festningen.
Mor reiste til tante Ingeborg Kristoffersen i Drammen og var der noen dager.

Jeg hadde før jeg reiste ordnet meg med attest fra Jordstyret for å få utsettelse med militærtjenesten, men når mor var blitt såpass bra ble vi enige om at jeg skulle ta den da for det var verre om sommeren for meg. Jeg ble 3 måneder der, jeg var da 5 uker på festningen og 7 uker på Gardermoen. I Oslo hadde jeg med hester å gjøre som skulle læres opp til hinderløp og på Gardermoen ble jeg plassert på skredderverkstedet.

Heime hadde gofa fått Per Rundtop til å kjøre det tømmeret vi hadde hugget. Melkekjøringa og forkjøringa hjalp Knut Solheim oss med. Ellers hadde jeg mye å ta igjen når jeg kom hjem. Det var mye snø den vinteren og likens vindvær. Hele låvetaket i Teigen hadde blåst av og havnet nedpå myra.

Høsten 1938 ble min søster, Jenny Olava syk av blindtarmen. Dessverre var det ingen doktor å få , og da hun endelig kom på sykehuset var den kommer for langt og det var gått over til bukhinnen og hun døde.

Samme høst fikk jeg Svein Skolt og Ola og Svein Storejorde til å bygge ny bu på Leinestølen. Hadde hugget og kjørt opp tømmeret i 1937. Vi teljet de tømmerstokkene vi måtte ha nye og brukte det som gikk an av den gamle bua.

Og om våren 1939 satte vi inntil reisverk til buien med kjøkken og soverom. Det var tanken å leie ut den første delen. Jeg fikk med samme karene ei uke om våren, ellers gjorde jeg selv innredningen sjølv i den. Det var en meget travel vår, men fikk den ferdig til slåtten begynte.

Den våren døde Einar Thorst på Øvrestølen mens han hugget opp stølsved.
Ingeborg Haugo, var budeie hos Ola Dokken, kom nordpå til meg og spurte om jeg kunne komme og være med å bære Einar inn. Det gjorde jeg. Andres Thorset var syklet heim og fikk sykepleier Margit Fekene til å komme opp. De hadde fått Emil Langehaug til å kjøre opp kisten og de fikk Einar med heim. Langehaug kjørte første året melken fra stølene.

Denne sommeren i 1939 var Torvald Solheim slåttekar hos meg. Han braut først om våren 2 mål oppi bakkane og om høsten ca 1,5 mål på stølen og jeg selv 750 m2, som vi om vinteren etter forkjøringa fra stølen kjørte vekk all stein i november og desember. Vi bodde da i nyebua og hadde hesten i grisestallen. Den dagen vi reiste opp måtte jeg måke snøen ut av veien opp under Øvrestølen. Det var kommet så mye snø. Torvald hadde ski så han hadde fyrt opp i ovnen til jeg kom etter langt på kveld. Det var mesteparten stille vær men kaldt den tida ……………. Siste dagene før jul…. Jeg var ferdig på stølen.

Hugget og kjørte jeg noe bjørk heim til vinterved.

Etter nyttpr kjørte jeg stein alle dager unntatt den dagen vi slaktet grisen til krigen kom 9. april. Den morgonen kom Knut nedi garden og sa at nu var tyskerne kommet inn til Oslo. Jeg var i fjøset da og forstod at da måtte jeg få kappet den bjørkeveden jeg hadde kjørt heim. Det gjorde jeg og hjalp også Aslak Jorheim å kappe hans ved. Han hadde ikke vedkakp. 10 april reiste mange Hemsedøler til krigen. Etter noen dager fikk også jeg beskjed om å møte opp i Gol. Det var jeg og Asbjørn Hornet som fulgte Postbilen til Gol. Kan huske at Margit fulgte og bar ryggsekken min bort på riksvegen. Når vi kom til Gol kom lensmannen Bitastøl ut fra kontoret i kommunebygningen og sa. Ja karer, nå fikk jeg telefonbeskjed om at jeg ikke skulle sende flere mann, for nå holdt de på å kapitulere i Valdres. Vi skulle vært med i slaget på Tonsåsen. Glade var vi. Jeg hadde ikke fortalt noe til Gunhild heller. Det lå nok noe i underbevisten at det skulle gå bra, for jeg var ikke engstelig. Jeg og Gunhild ringforlovet oss ved St.Hans. Vi syklet til Nesbyen en lørdagsmorgen, men når vi kom der var alt gull gjemt, så jeg ringte en gullsmed i Hønefoss og fikk han til å møte oss på stasjonen om kvelden. Vi kjøpte ringer hos ham og overnattet der nede til søndagsmorgen.

Vi fikk nå 5 års krigstid med mange vanskelighet. Heldigvis var vi heldige i Hemsedal. Vi hadde ikke nasister som vi viste om. Tyskerne kom også til Hemsedal i 1940. De beslagla alle hus som var ledige; kommunehuset, bedehuset og hotellene. Likens bygget de mange brakker og heststaller. Vinteren 1942 var en svært kald vinter. Det var noen tyskere som hentet ved i Grøndalen. De satt i en åpen hestevogn og frøs nesten i hel. Sist på vinteren flyttet de til Gol og det var vi i Hemsedal glade for.

Ved St. Hans 1940 satte jeg og Henrik Prestegård, som skulle være slåttekar om sommeren, i gang graving av kjeller til bryggerhus for tilbygg på stua. Det var en tung jobb for det var svært hard grunn. Vi muret like høgt med bakken og støpte resten. Om høsten fikk jeg Jakop Haugen og Erik Hølto og Ola Storegjorde til å tømre opp tilbygget til stue og sovrom. Tømmeret hadde jeg fått kantet før om vinteren. Det var så vidt vi klarte å få det ferdig til bryllupet vårt 17. oktober 1941. Bryllupsdagen kom med snøvær. Gunhild flyttet dagen før bryllaupet med følge av foreldrene og naboene samt 2 billass med diverse innbo, som skikken var. Vi hadde bryllupet heime på Thorset, 3 dagar til ende. 1. dag flyttedagen, 2. dag bryllupet, 3. dag for søsken og foreldre.

Vi bodde der til våren 1973, da solgte jeg gamle stua og bygget nytt hus på samme tomt.
Da grov maskinlaget ut tomta og vi støpte sokkel i kjeller. Frank Bekken og Kristian Holde murte opp kjellaren med lecablokker som vi støpte dekke på. Og om høsten leide jeg Halvor Grøndalen og Birger og Jarle Grøndalen til å sette opp huset. De var der i 7 dager, da var ytterveggene utvendig og taket med takrenner ferdig. Innredningen snekret de i Februar og Mars. Glass og vinduer kjøpte jeg av Olav Berget i Gol. Pipen var det Frank Bekken som muret og pusset kjellergulvet. Andres Langehaugen fra Gol muret delevegger i kjelleren.

Under krigen var det svært vanskelig å kjøpe all mat og annet en skulle ha for eksempel klær. Gummistøvler var nesten umulig. Men enda verre var det for byfolk å få kjøpt mat. Det måtte foregå i det skjulte. Det var telling på alle dyr. Potetarealet ble oppmålt. Når vi tresket måtte vi ha med en mann som talte kornsekkene og veide og sendte inn skjema. Mjølka ble kontrollert. Det var kvote på alt vi brukte. Hadde vi levert for lite melk, ble vi innkaldt til møte med de høye Herrer som gav mult. Det foregikk en del tjuvslakting av sau i fjellet om sommeren. Byfolk sa det var villsau som dem kunne ta.
Radio var det ulovlig å ha. De måtte leveres inn på et rom på kommunehuset i 1942. 10.-​11. mai 1945 fikk vi dem igjen.

Kraftfor var det ikke å få kjøpt, vi måtte kjøpe cellulose baller som vi måtte bløyte opp med vann til en slags masse. Det var vanskelig å få kyrne til å eta det. Arbeidet på garden gikk sin vante gang. Jeg brant opp noe jord hver høst og kjørte stein og hugget litt tømmer og ved for salg om vinteren. Veden gikk til minet??? . Jeg hugget ca 20 favn osp en vinter som jeg kjørte på meired fra Slåttdalen. Det var Torvald Solheim som hugget det eeinhøstes i 1943.

Jeg satte opp nytt fjøs i 1943 i Dokken. Det var Ola Flaget som tømra det opp i april og så muret vi opp grunnmuren først om våren og flyttet fjøset på det. Jeg innredet det om sommeren når det var regnvær. Det ble tatt i bruk den høsten.

Jon ble født 25. juli 1942. Margit kom på stølen den dagen. Knut Hagen kjørte jordmora. Han var på forbruken og der traff jeg ham, som tok henne med på stølen. Alt gikk bra. Fjøsstellet på stølen og utover høsten tok mor og Gunhild seg av. Jeg leid Gudrun til hjelp den sommeren og vinteren. Vi hadde bare 4 kyr og 1 kvige som kalvet i Februar. Mor hadde 4 kyr og 3 sauer i forsyn.

Vi hadde rassia i Hemsedal, bededagshelgen høsten 1943. Det var noen heimefront gutter som budde på Hødnset hos Sebjørg Thorset og noen hos Tor Bråten på Krøsstølen. Tyskerne hadde fått peilet inn Radiosenderen som de hadde og ville fange disse. Engebret K. Thorset var ved riksvegen med hest. Han skulle hente noen som skulle komme til dem. Han ble tvunget til å kjøre disse tyskerne like på Krøsstølen. Det var kommet mye snø den dagen så det var tungt føre. Det ble skuddveksling både på Hødnset og Krøsstølen. Det ble fortalt at det omkom noen der. De som var på Krøsstølen fikk høppet ut vinduene og sprang nedover lia. Tyskerne skaut over -​ så de fikk rømt. Derimot tok de Tor Bråten i Grønlio som de skjøt når han hoppet i elva ved Granheim.

Det ble forhør på Skogstad mandag etterpå. Tyskerne fikk tak i noen navn som guttene hadde kjøpt varer av, og de skulle undersøke om det var sabotasje. Heldigvis gikk det bra. Jen kan nevne at i krigen 1940 var det 3 mann fra Hardanger som var såret, de var plassert på kommunehuset i Hemsedal. Men når tyskerne kom, måtte de flyttes og mor tok imot dem. De ble plassert på et rom oppå kjøkkenet og var der. De ble boende i ca 1 mnd. Den ene var smed, så han fikk låne smia til Gunvald Anfinhaugen. Siste dagen han var her gjorde han en ny karm på gjødselkjerra mi.
Han var her på besøk for noen år siden og takket for at vi var så snille mot dem under krigen.

I Desember 1943 ble Gunhild syk. Hun fikk blodforgiftning. Hadde en blodblemme på underarmen som hun stakk hull på den med en sikringsnål. Hun fikk høy feber om natten. Jeg ringte til doktoren om morgenen, men han kunne ikke komme for han hadde kontordag. Han gav noen råd men det hjalp ikke, hun ble bare verre. Doktoren kom om kvelden, stakk noen hull rundt albuen og gav medisin. Dessverre hadde det gått forgiftning i blodet. Søndagsmorgen ringte jeg igjen til doktoren, da fikk hun plass på en godsvogn, Gunhild fikk ligge på ei båre i godsvogna. Det var ingen fyring der, hun fikk et pledd til å ha over seg. Jeg var med og jeg frøs så jeg fikk sitte litt inne hos konduktøren. Gunhild var gravid og hun fikk rier på toget. Vi kom ikke til Drammen sykehus før i 6 tiden om morgenen og da fødte hun en gutt kort tid etter ankomsten til sykehuset. Dessverre døde han 3 dager gammel. Han ble døpt til Gunnar Narve. Gunhild ble værende på sykehuset til over jul. Hun fikk også blindtarmbetennelse mens hun var på sykehuset. 15. januar i 1944 kom hun hjem, det var en gledens dag. Det var en trist jul for oss alle. Mor var såpass frisk at hun hjalp meg med dyrestellet og passet Jon. Margit var også heime og hjalp til. Hun arbeidet på systua hos Jakop Haugen den høsten.

Da krigen kom hadde vi bønnemøter hver kveld på bedehuset, det var bra frammøte. Vi fikk oppleve at ingen Hemsedøler fall under krigen og at Hemsedal på en forunderlig måte ble skånet for mange lidelser. Den kristne virksomheten var vanskelig på grunn av at bedehuset og kommunehuset var beslaglagt av tyskerne. I mai 1942 hadde vi takkefest etter at det var vasket ut etter tyskerne. Vi var 45 stk i ungdomsforeningen denne vinteren, derav mange eldre som var en god støtte for oss unge.

1942 var det mye isbrann på jordene på grunn av den sterke kulda. Vannet frøs i Desember og kom igjen i April.
Denne sommeren fikk vi en rettsak om ”eiendomsgrensa mot Ål”. Ved Versjøen i tiden 20/8 til 27/8 var jeg med. 6. august var det begravelse etter Ola A Torset. Han fikk giktfeber etter en tur i fjellet søndag og døde..

Vi satte i gang flyttinga av Dyrja våren 1944. Vi fikk tak i noen gutter fra Drammen til grave nytt elveløp. Dette arbeidet pågikk i 4 sommere med hakke og spade og trillebår. I 1945 arbeidet det noen tyskere der etter frigjøringen om sommeren.
22. mai 1954 kom det en storflaum som ødela den første del av elveløpet og fylte igjen elveløptet, så elva fløymde vildt. Vi måtte da få Maskinlaget med bulldoser til å ta det opp igjen. Første gangs graving kom på kr 16.833 + arbeid av de intereserte: Andres Teigen, Eivind Thorset og Knut E. Thorset. Vi måtte kjøre opp den grove steinen i elveløpet med hest, bygge 3 bruer og kjøre steinen til dammen i det gamle elveløpet samt rydde all skog til elveløpet 2. gang kostet…..
Kan også nevne at i storflaumen i 1954 ble også stølsvegen ødelagt.

Februar 1945. Ved rydding av elveløpet hugget jeg meg i kneet slik at jeg måtte på sykehuseti 11 dager. Hadde hugget meg i kneleddet så jeg måtte sy igjen og være under oppsyn de første dagene. Doktoren var redd for at jeg skulle få stiv fot.

Jeg får også ta med at vi måtte sette gråsteinmuren etter elveløpet i Dyrja i ca 450 meter lengde på begge sider. Dette holdt vi på med i 2 vintrer1955 og 1956. Vi leide Maskinlaget med Ferguson og doning til kjøring og så var vi 3 med å lesse og finne stein. Om våren når isen var gått muret vi steinen opp, hadde også makinlaget med gravemaskinen til å legge steinen på plass. Det gikk med en masse stein. 10. Februar 1945 brant våningshuset till Erik Bjørøen ned. Og 20. februar brant kullbrenneriet på Hjelmen ned.

Bygger ny stølsbu i Dokken. Den gamle bua i Dokken var så dårlig at jeg måtte bygge ny. Jeg satte i gang høsten 1944 med å bryte opp et stykke ovenfor fjøset ca 1 mål slik at jeg kunne få stein til grunnmur. Jeg grov en grøft og kjeller til den høsten 1944. Og hadde hugget tømmer i Dokkskogen som jeg om vinteren etter kjørte med hest opp til Kirkebøen sag og fikk kantet det. Tømret det opp sist på vinteren 1945 på sagatomten nedenfor meieriet. Jakop Haugen, Erik Hølto var byggmester og kjørte det om våren til Dokken. Det var Jakop Holde og Oskar Vøllo som hjalp meg med opstellinga og fikk den under tak med papp om våren og hadde turget om høsten. Da fikk jeg murt pipe og Knut Solheim hjalp meg med det.
7. April 1946 fikk jeg med Oskar Vøllo 4 dager til å sette inn glass og dører som Kristian Markegård hadde laget.

18/6 i 1944 fikk vi også besøk av Ola farbror fra Grønlio det siste besøket av ham. Ivar gikk på snikkerskula på Ål den vinteren 1945 og fikk giktfeber om våren 28/5 og låg for det meste utover sommeren.

Om våren 1945 når krigstida var over var det stor feiring over hele landet. Radioen som var bortgjemt og de som var lagret på kommunehuset kom fram. Heimefronten som hadde arbeidet i det skjulte kom fram og overtok vaktholdet over tyskere som hadde kapitulert.
Det var også noen Hemsedøler som hadde gitt opplysninger til myndighetene som ble fengslet noen måneder.

1946 1. januar besøkte vi gommo Grøto, Kari, Engebret og Mari. Det var da 35 – grader på myro. Vi hadde juletrefest den 2/1, taler Jakop Melhus. 26,5 – grader på skulehuset. Søndag den 13/1 var vi fremann hos gofa Jordheim. Kjørte en del ospeved til meieriet i Januar. 11/2 reiv eg fjøset på Juvestølen. 25/4 var i bryllup til Odd og Berit. 16/8 kjørte den gamle Dokkbua oppi bakkane, ellers kjørte jeg stein og hugget og kjørte tømmer.
10/4 vasket Gunhild den nye Dokkbua. 18/4 besøkte vi Engebret Jordheim på Storeskar. Fikk føll 1. mai og 13. cm snø kom. Kjørte skinner til Snerthemyre ellers vanlig gardsarbeid.
14. mai 1946 kom det ca 30 cm snø.

1947 har ikke notert noe, men det var trulig det vante arbeid.

1948 Desember hugget tømmer i Krøsstølen etter at forkjøringa fra stølen var derdig.

1949 Nyttårsfest på skulehuset. Syver Båste talte. Fult hus av born og voksne.
4/1 slakta grisen. Anders Rudningen var med. 7/1 brøytet på veg til Hornslien? Pog kjørte 3 lass tømmer som jeg hadde hugget forsatte å hugge tømmer og ved på Hornslien utover vinteren ellers vanlig gardsarbeid.

1950 Hadde isjass den vinteren og var ikke bra.

1951 Kaldt vær i Januar. Sigrid Thorset sy`bygnaden døde 19/6. Vi la vassledning på stølen til avkjølinga. Begynte å slå 20. Juli og i siloen 23. Juli. 23/8 reiste på stølen å slå. 11. september høstet inn resten av foret på stølen. 21/9 bryllaup til Birgit og Engebret. 25/10 kjørte høyet til KK Thorset. Fikk igjen issiassen 2/11. Fant igjen sauene da kom snøen i november. Grøfta bori myrene. Grov ca 1000 m grøft med hånd. Mari Rusberggard hadde ei møteveke i Hemsedal. Fekk traktor 22/11 1951.

1952 Eli ble født 5/1. Jeg var dårlig av issjassen så jeg leide Kristia Torset til å hugge tømmer i 2 mnd. Jeg begynte å hugge og kjøre tømmer og slinde 1. april

Nedtegnet i 7.sans gjennom mange av Eivind Thorset sign.1. mai 2002




Styrer og verv opp gjennom tidene.

Jeg vil i ydmykhet fortelle hva jeg har vert med på av styrer og råd igjennom livet.
Årstall kan jeg ikke huske nøyaktig så det får jeg la være å nevne.

• Før krigen startet jeg et barnelag for Santalmisjonen i 16 års alderen. Hadde møtene på Torset skulehus som jeg holdt på med til jeg var 23 år.

• Var med i styret for ungdomsforeningen til Indremisjonen fra 18 års alderen til jeg var 24 år. Da giftet jeg meg. Derav kasserer de første årene og siste året som nestformann og da ledet jeg og formannen Ola O. Jordheim møtene annen hver gang. Det var under krigen så vi måtte ha møtene på Thorset, Løken og Ålrust skulehus de første året.

• Så startet jeg og Knut K Thorset et misjonslag for gutter i 1942. Vi holdt på med dette til 1952. Da var guttene så store at det var vanskelig å samle de så vi la det ned, dessverre.

• Vi startet også et misjonslag 13/2 -​ 42 for Misjonssambandet med 13 medlemmer.Jeg var første formann for laget til 1952. Da la vi det ned og gikk inn i misjonsforeningen på bedehuset for misjonssambandet.

• I 1950 ble jeg valgt med i styret for Kristelig Folkeparti, og senere til formann i 5 år.

• Så ble jeg valgt inn i kretsstyret for misjonssambandet i 1956 til 1960, senere også i en periode i alt 6 år.

• Videre ble jeg valgt til formann for Hallingdal Fellesforening for misjonssambandet i årene (21/5)1972 til 1981.

• Og så formann for Veslestølen Leirsted i 9 år likeledes i byggekomiteen for bestyrerboligen.

• Fra 1984 med i styret for Hol pensjonat. Formann fra 21/8 -​86 og er det fremdeles. Var ansvarshavende for byggingen av bestyrerboligen på Hol pensjonat.

• Videre var jeg valgt som medlem av skulestyret i 3 år også som kretsformann for Torset skolekrets.

• Formann for Torset fjellsameie i 30 år.

• Formann for den nye Torsetvegen fra 1945 til 1954, bygget den fram til Tollef Thorset. Deretter fortsatte Knut K. Thorset fram til Skogstad.

• Var formann for alle jaktfelt fra Gol grense til Flaget i mange år.

• Med i styret for Hemsedal meieri i 9 år. Den tida også formann for kontrollaget.

• Formann for Hemsedal Kjøttforretning i 11 år.

• Formann for Hemsedal Bondelaget i 4 -​ 5 år.

• Formann for Hemsedal Bilselskap i 5 år og

• Formann for byggekomiteen for Shell stasjonen

• Medlem av styret for Hemsedal andelsag derav formann i 3 år.

• Medlem av Hemsedal Herredstyre og formannskapet i 3 år, derav varaordfører i 2 år etter at Nils Hulbak døde.

• Og medlem av menighetsrådet i 2 perioder (6 år) også under byggingen av Lykkja kapell.

• Likens var jeg valgt til Jordskiftemann og medlem av Herredsrettet som domsmann og deltok som domsmann ved forskjellige rettsaker i mange år.

• Formann for Hemsedal skogeierlag i 11 år derav medlem av representantskapet for Drammensdistriktets Skogeierforening og formann for valgkomiteen i 2 år.

• Var med i styret for sosial omsorg og derav formann i 4 år.

• Var i styret for arbeidet med Torset vannverk.

• Første kommunale tillitsverv fikk jeg da jeg var 22 år som medlem av Hemsedal Fattigstyre.